​

Både jøder og muslimer har fastetid som en pålagt del av sin religionsutøvelse. I det meste av den kristne kirken betraktes fasten som en selvpålagt disiplin. Den russiske ortodokse kirke har forklart det slik ;

​

1.   Det er en måte å si "nei" til fristelser.

2.   Fasten vil senke energinivået - og tanken bak er ; jo mindre energi - jo mindre  energi til å synde.

3.   Et lavere energinivå gjør det mye lettere å be.

4.   Fasten hjelper en til å minnes de fattige.

​

Fastetiden går over 40 dager (ikke medregnet søndager) før påske. I katolsk lære skal alle faste i 40 dager for å minnes at Jesus fastet 40 dager i ørkenen. Bl.a. kjøtt og egg skal ikke nyttes i fastetiden. I den reformerte kirke er det ikke fastepåbud, men det regnes likevel som en tid for måtehold og ettertanke. Tidligere ble verken dåp eller vigsel foretatt i fastetiden.

Tradisjonelt hadde man navn på disse siste dagene før den alvorstunge fastetiden ;

​

Fastelaven stammer fra det tyske ordet "Fastelabend" - kvelden før faste. Man fråtset i fet mat, drakk og festet før de strenge reglene for fasten trådte i kraft på onsdagen.

​

Blåmandag - har fått navn etter alteret i kirken, som fra denne dagen var dekket med et mørkeblått klede. Dette symboliserte at prestene hadde begynt sin faste.

​

Fetetirsdag - den siste dagen før faste hvor man stappet i seg det man orket (og ofte vel så det ...) av fet mat. Våre fastelavnsboller har grobunn i disse gamle skikkene.

​

Askeonsdag - den første dagen i fastetiden, hvor man fra riktig gammelt av kledde seg i "sekk og aske". Det var lenge vanlig å gni aske inn i håret på denne dagen. I middelalderen gikk folk til kirke og fikk et kors av aske tegnet i pannen, som tegn på at botstiden begynte.